• Hjem
  • Nyheter & Blogg
  • Behandlingstilbud
    • Fysioterapi
    • Osteopati
    • Hydroterapi
    • Rehabilitering
    • Traumeterapi
  • Om klinikken & meg
    • Klinikken i Lomen
    • Om meg
    • Personvernerklæring
    • Kontakt
  • Informasjoner for veterinærer
(c) Valdres Dyrefysioterapi
logo
Valdres Dyrefysioterapi
logo
  • Hjem
  • Nyheter & Blogg
  • Behandlingstilbud
    • Fysioterapi
    • Osteopati
    • Hydroterapi
    • Rehabilitering
    • Traumeterapi
  • Om klinikken & meg
    • Klinikken i Lomen
    • Om meg
    • Personvernerklæring
    • Kontakt
  • Informasjoner for veterinærer

Blogg

Jakthund-awareness måned

1  Den viktige treningen

Nå har de første jegerene begynt med høstjakt og flere vil følge.

Enten det er fuglejakt, harejakt, hjorte- eller elgjakt så betyr dette en arbeidsom tid for hundene.

Så hvorfor skal du trene hunden din?

Jo, fordi hunden skal være fysisk og mentalt i stand til å  kunne håndtere ytre og indre påkjenninger.

Har du tekt på hvor mye de egentlig løper i løpet av en jaktdag, en jaktuke elle en hel sesong? Du vil bli overrasket. Jakthunder er hardt arbeidende dyr og de trenger trening deretter. Kall dem gjerne for toppidrettsutøvere.

Men tenk, det er fortsatt veldig mange jakthunder som rett og slett er så utrente at de ligger rett ut etter første dag på jakt?

Det er også for mange som pådrar seg en liten skade som har store konsekvenser fordi hunden er kanskje utholden, men den mangler rett og slett styrke. Her snakker jeg spesielt om godt trent kynetisk muskulatur (altså kjernemuskulatur) og om kroppskontroll.

lorca-wiles-3VOHAjJprZU-unsplash

Og hvor mange hunder går seg rett og slett tom under jakta? Det finnes et ordtak som beskriver dette veldig godt: hodet jobber på spreng, men «kjøttet er svak».

Det er dessverre fortsatt for mange utrente hunder ute i jaktfeltet!

Tenk også litt over lengre tid. Jakta består ikke bare av et par jaktdager, den består av en sesong, og du vil sikkert ha med hunden i flere sesonger, vil du ikke det? Og en ting som du ikke må glemme: Hunden blir også eldre!

Et godt treningsgrunnlag er en utrolig viktig basis for at hunden er sterk nok til å bli med på jakta som gamling. Altså at den er mest mulig fri for slitasjeskader, stivhet, overbelastningsskader osv.

Og dette grunnlaget skaper du mens hunden er ung og voksen deretter.

Det er viktig å være bevisst på det så din hund ikke passerer 8 eller 9 år og går stiv som en krakk.

Et godt råd er å få en god sjekk av hundens muskel- og skjelettsystem jevnlig, og så klart behandling av det som måtte ha dukket opp. Nå behøver du som hundeeier ikke la hunden sjekke stadig vekk, men i god tid før treningen begynner. Selv om du er flink til å trene hunden godt før jaktsesongen er du da også sikker på at du trener en hund som er fri for spenninger, overbelastninger, kompenseringer i kroppen, fri for blokader/låsninger og andre småskavanker.

Hunden kan forresten funke fint med en blokade, la oss si i korsryggen. Men når du tenker på terrenget hunden jobber i, altså ofte mykt og veldig ujevnt underlag, så betyr denne blokaden også mye kompensering, bruk av andre muskler/muskelgrupper som ikke er ment til å ta denne jobben over tid. Resultatet kan bli at hunden får større skade, kanskje betennelse i sene eller ledd. Tenker vi videre så følger det evt et besøk hos veterinær fordi hunden har smerter.  Det meste kunne du lett ha unngått i det fysio-/rehabterapeuten fikk løst opp i blokaden på forhånd.

Jeg har vært borte hos blant annet en hund som hadde så store smerter i ryggen at den bet rundt seg hver gang noen ville nærme seg hunden. Er hunden og konsekvensene store nok er antagelig veien til avlivning kort. Vel, tilbake til hunden i dette tilfelle: osteopatisk og deretter fysiobehandling gjorde susen. Hunden er i beste velgående og er kjempeglad i folk igjen.

Ser du ringvirkningen en liten blokade i muskel/skjelettsystem kan ha?

(Blogginnlegget fortsetter under bildet!)

dog-4357992_1280

Tilbake til treningen:

Hvor lenge treningssesongen varer er helt avhengig av hvordan selveste jaktsesongen din varer. Men husk, jo kortere jaktsesong jo mer intensiv vil du antagelig utnytte den.

Jeg kan komme med noen tall fra tekkhundmiljøet: Kennel Vasetmutten som kjører altså langdistanseløp med renrasete Alaskan Malamute gikk Finnmarksløpet på noe over 50mil. Det er et løp som varer sånn 5 dager fra start til mål. Løpet er i begynnelsen av mars. Treningssesongen begynner i august året før. Innen forberedelsestiden blir det tilbakelagt ca. 400 (!) treningsmil. Så kommer konkurranseløpet i mars, og deretter nedtrappingen i 3mnd. Ganske så imponerende! Se på tallene og la det synke litt. Man kan bli litt blek, eller hva?

Tilbake til jakthund.

Hvordan skal nå treningen egentlig se ut? Treningen skal være variert. Se lista for hva du skal huske på å trene:

  1. Utholdenhet så klart -tren i variert terreng for at sansereseptorene kjenner på ulik materiale og trenes opp deretter. Utholdenhet kan for eksempel trenes med lengre turer, sykling, jogging, m.fl. Til tross for båndtvang kan du trene mye variert. Altså: ingen unnskyldninger!
  2. Tren hundens kjernemuskulatur! Her lager du basis for god bevegelse, styrke og kontroll i bl.a. muskler og ledd i bakparten, ryggen osv.
  3. Tren styrke, ikke bare i kjernemuskulaturen! Styrkeøvelser er lette å få til, hjemme og ute i terrenget. Viktig å trene bevisst. Her får du bl.a. trene opp frampartskontroll, bakpartslokomosjon. Styrke i muskler og ledd hjelper også til gode, kontrollerte, smidige og raske bevegelser, pluss at leddene virker som støtdempere.

Tren altså variert og på variert underlag. En hund som skal jobbe mye i ulendt terreng funker best når den også er trent og bygget opp til akkurat det.

(blogginnlegget fortsetter under bildet!)

weimaraner-1248495_1280

Sammendrag!

  1. La hundens muskel-/skjelettsystem sjekke av en fysio/rehabterapeut så du starter med en hund inn i trening og jaktsesong som er fri for spenninger, blokader/låsninger, stivheter m.m.
  2. Tren varierte øvelser i variert terreng
  3. Husk alltid å tilpasse både trening og jakt etter hundens evner. Husk hvilepauser.

Hvordan å trene styrke og koordinasjon med hunden?

Styrke- og koordinasjonsøvelser er svært individuelle og bør tilrettelegges for hunden. Det finnes mange videoer på nettet om hvordan en kan trene balanse og styrke. Min filosofi er å ikke vise øvelser på videosnutt her på nettet, det fordi jeg MÅ kunne kvalitetssikre rett øvelse til rett hund. For at du og din hund får kunne lære tilrettelagte øvelser er du hjertelig velkommen til å komme til klinikken  på styrketime (body-awareness-time). Her ser vi på din hunds utgangspunkt og forutsetninger, og går gjennom mange øvelser og ikke minst varierte treningsmulighter. I tillegg får du mye inspirasjon, mange øvelser, tips og triks, mye rådgivning. Det er mye for pengene altså!

Treningstimen for hunden din bestiller du enkelt vå ta kontakt på telefon 48143630 eller post@valdres-dyrefysioterapi.no

Hunden er trent, dere skal ut på jakt. Hva skal du huske på når du starter jaktturen med hunden din? Dette får du lese om i neste blogginnlegg!

Bestill time
Friskmeldt og sommerfin
Denne skjønne damen kunne idag friskmeldes etter å ha slitt med vond rygg over lengre tid.
Hva skjedde?
Glad som hun er liker hun å løpe og leke, men så ved forskjellige anledninger fikk hun ikke belastet beinet, eller ble ved en annen anledning liggende og kom seg ikke på beina igjen. Hun ble undersøkt av veterinær og deretter henvist til fysioterapeutisk utredning og behandling.
En uheldig blanding av blokader i ryggen pluss låsning i bekkenet førte til feilbelastninger og feilstilling av nedre ryggpartiet. Det hele ble synlig og palperbar gjennom en tydelig kyfos (oppbøyd) rygg og smertepunkter som mistenkes for å ha utløst oven nevnte lynaktige smerteanfall. Men her sluttet ikke den onde sirkelen fordi feilstillingen i rygg og bekkenet førte til muskler som ikke var smidige nok til å utføre bevegelsene, beina kunne ikke strekkes ut m.m. I tillegg ga det selvsagt også utfall på hundens humør.
Ble det en langvarig behandling? Nei!
Det som var viktigst var å løse opp i blokadene og låsninger. Her er manuell terapi rent gull. I tillegg brukte jeg laserfrekvens og ifrarødt lysterapi. I tillegg tok jeg meg godt av alt av  spent muskulatur og bindevev.
Det viste seg at kombinasjonen var den rette. Etter 2 behandlinger kunne hunden friskmeldes og er klar for en fin sommer med turer, lek og sløving.

Historien om Alexander

Alexander

Noen ganger går ikke planleggingen så som jeg ønsker meg. Derfor blir det et annet blogginnlegg idag enn jeg hadde tenkt og avertert for. I dag blir det nemlig et innlegg om Alexander.

Alexander er en herlig katteherrremann. Jeg fikk han da jeg flyttet til Valdres. Saken var den at jeg hadde en katt denne gangen. Hun var hjemmeløs før, ingen visste hvor hun kom ifra. Men samme det, hun fikk flytte inn hos meg der jeg bodde i Oslo. Hun gikk dessverre bort 2 uker før jeg kom til Valdres. Veterinæren mente denne gangen at hun måtte ha vært 16 eller noe sånt.

Da jeg flyttet til en gård i Valdres og folk hørte om katten min som gikk bort sa dem «det var en katt her, men nå er den borte. Men om den skulle komme tilbake så kan du bare få den». Hver dag så jeg ut i håpet om å se denne mystiske katten. Og èn dag rop folk «nå er katten her, nå er katten her. Men pass deg, den er veldig vill og sikkert ikke noe å få i hus». Og der satt han! En skjønnhet av en liten gårdskatt, nydelig og stille. Og så vennlig. Jeg hilste på han og fikk klappe han fra dag èn. Men å ta han med inn i huset? No way! Men som katter er så ville han sikkert gå på mat som lokkemiddel. Først utenfor huset. Katten var kjempefornøyd. Neste gang inne i inngangen. Katten var veldig glad i lett servert mat. Og med hver dag som gikk vandret vi et trappetrinn høyere opp. Frem til dagen han plutselig befant seg på kjøkkenet. Der ble han fort husvarm. Fra da av kom han hver dag og vill være inne litt. Hver gang jeg jobbet foran pc-en så tenkte han det var bare rimelig og greit å krabbe opp stolen og klemme seg imellom meg og ryggstøtten til stolen.Der lå han og sov. Han var så søt der han lå, men han ville alltid ut på musejakt etter hviletimene. Det var han jo født til.

En gang kom han ikke lenger hjem. Jeg så og ropte etter ham, han var søkk vekk. Phu… Jeg gikk rundt, så i alle kriker og kroker. Ingen katt. Jeg gikk også langs med veien. Just in case. På en slik tur langs veien var jeg like før å gi opp. Men der så jeg – imellom to tømmerstokker til en gammel løe – en liten rosa nese. Der satt han! Jeg tror han likte å bli funnet og at jeg bar ham opp bakken og hjem 😀

Det fantes flere hannkatter i området. Og de ville ikke ham vel. Husker ikke hvor mange ganger det var hannkattstevne og Alexander fikk juling med fæle byll som måtte renskes og behandles etterpå. Da gårdskatten ble kastrert gikk han heller på musejakt enn å møte opp på slike kampmøter. Det var kosegutten sin! En riktig så hyggelig katt.

Da vi flyttet ble så klart kattene mine jeg hadde denne gangen med på flyttelasset. Det syntes dem nok at det var skummelt. I og med at det samme dag også kom en liten hundevalp i hus. Kattene løp opp trappa og gjemte seg på loftet. En hund, det var nok det rareste. Men den som ble observerende sittende nede det var Alexander. Han var den første den lille hunden fikk hilse på. Alexander syntes det var helt i orden. Han lå mange ganger sammen med Maya her på gulvet. De ble fort gode venner. Senere kom hunden Otto i hus. Og da ble begrepet vennskap ny definert: de ble utrolig gode venner. Alexander ble eldre og eldre og syntes Otto var en fin og koselig varmepute.

Kattene fant seg også fint til rette ute. Jeg husker at Alexander likte seg godt ute selv om han aldri gikk lenger en gressplenen var bred. Alexander ble enda eldre og både hørsel og synet ble svært dårlig. Han holdt seg kun inne i huset. Selv om jeg alltid ble med ham ut, så virket han tryggere inni huset. Etterhvert mistet han orienteringen ute, men inne i huset fant han alltid frem på sine trygge veier.

De siste ukene så jeg at han beveget seg mindre og mindre. For to dager siden kom han ikke ut i stua lenger. Jeg kjente at han sakte men sikkert gjorde seg klar for sin neste store reise. Jeg tilbrakte mye tid liggende på gulvet sammen med ham. Han elsket alltid å bli børstet, så yes, han skulle bli en fin herremann før avreise.

I går kveld forlot han oss. Stille som han alltid var. Han valgte seg midtsommer. Under begravelsen like ved midnatt var det full fuglekvitring ute. Jeg laget en fin seremoni for ham, med levende lys og fine markblomster og gresstrå for de likte han alltid å snuse på. Og jeg sang en fin liten sang om katten Alexander for ham. Selv om det er svært trist å miste en så god og trofast venn, så kjentes det lettere å feire ham med en hjerteseremoni.

Alexander ble nesten 20 år.

© Copyright - Valdres Dyrefysioterapi - 2025 - all rights reserved
logo