Blogg

Nå er det akkurat ett år siden min gode lille superhelt Nicko gikk bort. Jeg har hatt mange dyr siden jeg var liten, og like tungt var det hver gang en av mine firebente venner reiste videre. Jeg kjenner godt til sorgprosessen med alle sine faser man går gjennom. Det gikk alltid bra, om man kan si det slik.

Da Nicko gikk bort så var det derimot annerledes. Det føltes som om bakkekontakten ble borte.

Nicko kom til meg fra FODgården i 2013. Han hadde med seg tung bagasje, og ble fortrolig med kun få mennesker. Jeg vet ikke hva det var, men vi var kompiser fra første sekund, og han fikk leve det gode livet på landet. Han ble fort venn med mine to andre hunder, Maya og Otto, som jeg hadde den gangen han kom hit. Siden 2020 var han enehund.

Nicko ble 14 år, og da han ble borte begynte den viktige sorgprosessen. Denne gangen kom den i en ganske så intens utgave.

Jeg tenker at deling av informasjon rundt temaet er på sin plass selv om tematikken er så enorm og utfyllende og jeg kan nevne den kun i svært korte trekk. For mange år siden skrev jeg en av hovedoppgavene innen naturterapistudiet om akkurat dette temaet. Så jeg kjenner godt til sorgprosessens fasetter. Da Nicko ble eldre begynte jeg òg å forberede meg på den dagen hunden ville reise videre. Dyr er flinke i sin kommunikasjon, en må bare være flink til å være observant. Og når dyret reiser på grunn av naturlig alder eller på grunn av sykdom (ingen plutselig bortgang altså) da vil jeg påstå at dyr sender oss et tegn om og når de trenger hjelp til å reise videre. Da dagen kom for Nicko gikk alt på autopilot. Men forberedt…. nei, det var jeg likevel ikke.

Sorgprosessen er kroppens naturlige reaksjon ved tap av noe eller noen som en har kjær og som betyr mye for en. Det kan være en god venn, et familiemedlem… og også en dyrevenn.

Hvordan en opplever sorgprosessen er svært individuelt, og den kan oppleves forskjellig hver gang man kommer bort i en sorgsituasjon. Noen kommer lettere gjennom sorgprosessen enn andre. Noen trenger lengre tid. Andre derimot er nødt til å ta imot terapeutisk hjelp for å kunne bearbeide den emosjonelle berg-og-dalbanen. Og ja, dette gjelder også ved tap av et kjæledyr! Spesielt kjæledyr, fordi mennesker og dyr deler gjerne en veldig viktig ting på et mye dypere plan: true and unconditional love.

Kunnskap rundt sorgprosessen kan bidra til bedre forståelse av hvor i sorgprosessen man befinner seg. Sorgfasene er kroppens egen beskyttelsesmekanisme for å dempe den plutselige sjokkfølelsen en annens bortgang vil kunne utløse.

Vi snakker oftest om fasene:

Fornektelse (den første akutte fasen, sjokkfasen)

Skyld, sinne (det å gi seg selv eller andre skyld)

Forhandlinger (fasen der man mobiliserer og finner muligheter å leve sitt liv videre)

Aksept, forløsning (gi slipp)

Hvor lenge man «befinner seg” i de forskjellige fasene er like individuelt som det finnes mennesker på jordkloden. Som nevnt før så går man gjennom disse fasene i et individuelt tempo og med individuell intensitet. Kjenner en at en ikke kommer seg videre så anbefaler jeg å oppsøke hjelp. Hjelp kan for eksempel bety å samtale om følelser og opplevelser med en venn, et familiemedlem eller en annen person man føler tillit til. Men hjelp kan også bety å velge terapeutisk veiledning eller behandling.

Det er ingen skam å be om og ta imot hjelp!

Det er heller ingen skam å gi seg selv rom og tillatelse for å kunne bearbeide sorg.

Sorgprosess er en personlig sak som mange av oss ønsker lite drama rundt og bearbeide prosessen i ro og fred. Det kan derfor være vanskelig for utenforstående å se og forstå. Men når en først vet om noens sorg skal vedkommende behandles med respekt. En tuller ikke med en person i sorg. Enkelt og greit.

Så hvordan så prosessen og terapien ut for meg? Jeg fant hjelp i den beste medisinen som finnes for meg: å være ute i naturen. Fysisk bevegelse, det å være bevisst både pusting og sansing var rent gull! Dessuten var lysterapi og gode samtaler mine gode hjelpere. Men det tok sin tid, laaang tid. Men livet skjer, og man kan med god samvittighet gi seg selv tillatelse til å fortsette sin egen vei. Det betyr ikke at man må kaste alle følelser og minner over board. Langt ifra.

Etter at Nicko gikk bort ble det stille i huset. Det har alltid vært dyr rundt meg siden jeg var liten. Jeg begynte også å tenke på om jeg skulle ha ny hund eller ei. Kunne jeg gjøre noe annerledes neste gang? Kunne jeg gjøre noe bedre for dyr enn før? Sorgprosessen etter Nickos bortgang ga meg også mye lærdom. Det høres sikkert veldig teatralsk ut, lignet jo lærdommen mer på en spade som ble slengt rett opp i hue på meg. Men lærdommen ga så mye mer innsikt i mitt terapeutiske arbeid med og for dyr. For meg representerte Nicko det som alle dyr og ikke minst pasienter fortjener: Tid! Oppmerksomhet! Se helheten! Gå i dybden for å se sammenheng ved ulike problematikker!

Dèt var en fin bekreftelse og påminnelse. Takk lille Nicko, superhelten min!

Og ja, huset virket tomt i noen måneder i fjor. Ingen lyd av tasser etter hund eller katt. Etter noen måneder var lyden tilbake. Det blir en annen historie.

På tampen.

En bevisst bearbeidelse av sorg etter et dyrs bortgang lå ikke så veldig i samfunnets tradisjoner. Stort sett var dyret borte, fort begravet, ferdig. Å sørge det gjorde man gjerne i skjul. Det var da bare et dyr. Hørt den før? Men i de siste tiåra har synet på temaet endret seg betydelig. Heldigvis! Det finnes til og med forskning og gode fagbøker som omhandler menneskets sorg etter at dyret er gått bort. Det er ikke bare et dyr. Det er et levende vesen! For mange mennesker føles sorg etter et dyr like tungt eller til og med tyngre enn bortgangen av et annet menneske ville utløse. For mange mennesker er dyret det kjæreste de har. Det er mange faktorer en skal kjenne til og respektere.

Jeg er takknemlig for å kunne samarbeide med gode fagfolk som er spesialisert på menneskets sorgbearbeidelse og som er enestående ekspertise innen behandling av traumer.

Men også dyr kan sørge. Dette skal jeg komme tilbake til i et annet blogginnlegg.

Kontaktinfo

I hele august, september og oktober 2024 blir det intro-kampanje for å feire at vi endelig har fått vanntredemølle som behandlings- og treningssupplement! Vanntredemølle var lenge etterlengtet her i regionen, og jeg vil påstå at vi nå kan kalle det fysioterapeutiske behandlingstilbudet her i regionen som fullverdig. Før måtte kundene reise svært langt med hunden for å kunne få ty til et rehabilitering og trening i vann. For hundeeierne, både privatpersoner og bedrifter, betydde det at nærmest en hel dag gikk med reising for kun 1 rehabiliterings-/treningstime. Da kan en lett regne ut at et helt rehabiliterings- eller treningsoppsett blir til en svært økonomisk krevende sak. Men tilbake til kampanjen.

I hele kampanjeperioden (august til og med oktober 2024) gjelder følgende priser:

Enkelttime: NOK 560,-

Klippekort 5: NOK 2660,- (varighet 3mnd)

Klippekort 10: NOK 5040,- (varighet 6mnd)

Noe å huske på

Ønsker du å trene hunden i vanntredemølle skal hunden har vært innom hovedkonsultasjon i løpet av de 6 siste måneder. Det for at vi kan gå gjennom hundens helse/sykehistorie og at vi kan utelukke kontraindikasjoner for trening i vann, samtidig som hunden får full og nøye gjennomgang og behandling av muskel-/skjelettsystemet. Er det behov for hovedkonsultasjon i første omgang bestilles den enkelt i samme omgang som du kjøper enten din første enkelttime eller klippekort for vanntredemølle.

Utfyllende informasjoner

Mye mer info om vanntredemøllen, bruksområder og hva du skal huske på når du kommer med hunden til vanntrening finner du under «Hydroterapi» under meny «Behandlingstilbud».

Kontaktinfo

Siste oktoberhelg i 2020 fikk jeg en e-post av en hundeeier. Kort om epost-utvekslingen:

Forespørsel: Hund med diagnose fibrokartilaginøs emboli. Diagnostisert i går på dyreklinikk i Oslo. Ingen skiveprolaps. Ingenting å operere. Svært dårlige prognoser. Har du erfaring med det? Kan fysioterapi hjelpe?
Jo, har god erfaring med det. Kan du komme mandag morgen, her må vi være kjappe.

Mandag morgen kom hundeeieren og Yrja til klinikken. Hunden virket komplett lam i bakpart. I tillegg hadde hunden innlagt kateter siden kontrollert vannlating var fraværende siden uhellet. Det som møtte meg var en sliten hund, og ved siden satte eieren som jeg var sikker på var like sliten. Eier fortalte om øyeblikket da skaden inntraff, og det var naturlig nok en ganske så traumatisk opplevelse for både hund og eier. Det bar i hui og hast til vet-kontor og så til et stort dyresykehus i Oslo der hunden ble undersøkt i CT. Første mistanke var prolaps, men negativ. Resulterende diagnose etter at andre ting kunne utelukkes: ryggmargsinnfarkt og fibrokartilaginøs emboli (FCE).

(Se fakta om FCE nederst).

Prognosene eieren fikk av dyreklinikken var fra første stund alt annet enn gode og tanken rundt avlivning av hunden lå derfor ganske så nær. Det er vanlig prosedyre å snakke høyt om prognoser og eventuell eutanasi når det handler om en hund med såpass høy grad av lammelse. Jeg husker så godt at hundeeieren og jeg hadde en veldig god og ærlig samtale under førstegangskonsultasjonen. Vi snakket om eierens tanker, hvordan hun hadde det på vei hjem fra Oslo og om hvilken energi denne nedstemmende prognosen ville ha for en mulig rehabilitering. Hvordan skulle eier finne håp og motivasjon til å gi jernet får å få hunden på beina igjen. Det kjentes utrolig rart der og da å komme med den håpefulle beskjeden om at vi har gode sjanser til å få hunden på beina igjen om vi setter i gang behandlingen fortest mulig. Dette har med kroppens evne til å reparere skaden, med sirkulasjons- og nevrologiske prosesser å gjøre som i dette tilfelle er ganske så komplekse. Det finnes selvsagt ingen garantier, men det vet en ikke for en ser hvordan dyret responderer.

Erfaringene mine med rehabilitering av FCE-pasienter har alltid vært positive. Det er mange parameter som spiller inn: stedet i ryggen der ryggmargen ble skadet, dyrets alder, dyrets egen evne til å la seg inspirere til bevegelse, enten passiv eller aktiv, eierens muligheter innen treningsprosessen m.fl. En rehabilitering kommer ikke til å bli lett. Den kommer til å kreve mye tålmodighet. Svært mye tålmodighet! Ikke minst så krever den også mye initiativ og motivasjon. Hunden var slapp der den lå, men noe sa meg at den vil. Yrja`s eier ville veldig gjerne gi henne sjansen.

De første nevrologiske undersøkelsene viste at Yrja hadde fortsatt litt av dybdesensibilitet igjen i nedre rygg og bakpart. I tillegg viste et bakbein minimal reaksjon, mens det andre viste nesten fraværende dybdesensibilitet. Dette er et typisk kjennetegn for FCE-pasienter. I begynnelsen av en rehabilitering settes det opp en treningsplan som etter hvert tilpasses hundens evner og fremskritt underveis i prosessen. Hundeeieren fikk vist første øvelser som da kunne gjøres mens hunden fortsatt lå mye passiv. Og i Yrjas tilfelle var det viktig at vi «pushet på», Yrja`s sanseapparat og nervesystem skulle virkelig få noe å bryne seg på.

Fra andre behandlingstime gikk behandling og trening lettere for seg. Nå var kateteret fjernet og dermed også et stort irritasjonsmoment for Yrja. Yrja fikk gå, men kun ved hjelp av bæreslynge for at bakpart også kunne følge etter. Uten bæreslynge pleide Yrja å kave seg fremover med frambeina og viljen. Viljen var det ene, den var sta. Men frampart ville før eller siden bli over belastet. Trening og øvelser måtte gå systematisk for seg: ett skritt om gangen, god balanse mellom trening og hvile.

For at alle forandringer (både positive som negative) ble godt synlig for hundeeieren tok vi bilder og videoer for synliggjøring. For meg som terapeut er det i tillegg også viktig med målbare resultater. Positive og negative resultater føres derfor alltid opp i en protokoll så at det kan regnes ut mestringsscore.

Nå har det gått 4 måneder og vi er kommet langt selv om det fortsatt står mye igjen av rehab’en. Over Jul og Nyttår hadde vi en behandlingspause. Eier fikk med seg en igjen oppdatert treningsplan for ferietiden. Vi satset på egentrening, enn hadde jeg en fase der jeg ikke visste om det var så lurt.

8.januar, Yrja er tilbake etter ferien. Denne dagen ble til den fineste dagen du kan oppleve som terapeut. Det var da Yrja’s eier sa følgende:

«Jeg føler at jeg har fått hunden min tilbake.»

Jeg har tenkt mange ganger på det øyeblikket. Disse ord var virkelig lønn for innsatsen. For meg er slike ord gull, men mye mye viktigere er derimot at Yrja og eier fikk et tilnærmet normalt liv tilbake. Yrja er selvstendig igjen. Hund og eier kan være inne uten problemer, de kan være ute, og ikke minst: de kan gå turer igjen. Det er tross alt ute på tur Yrja trives aller best. Og Yrja kan gå uten noe form for støtte eller bærehjelp. Fra korte turer som varte i 10min, gikk utviklingen videre til halvtimers turer. Nå kan hunden være med på turer som varer inntil flere timer.

Gjennom hele prosessen har hundeeieren og jeg snakket en del om det å dele historien. Dette skal ikke være en skrytehistorie. Vi ønsker heller å spre både kunnskap om sykdomstilfellet FCE hos hund og oppfølging etter at skaden har oppstått. Yrja fikk svært dårlige prognoser fra øyeblikket diagnosen FCE ble stilt. Jeg forstår tankegangen om at anbefaling om avliving lå i lufta når lammelsesgrad var såpass graverende og en ikke har opplevd en rehabiliteringsprosess av den slags. Vi vet ikke, men lurer på om hvor mange hunder som ikke får den sjansen Yrja fikk. Vi ønsker å dele historien for at håp og tro i, pluss kunnskap om fysioterapi og rehabilitering skal veie mer enn å senke hodet på grunn av ren fortvilelse og rådløshet. Så lenge det er et snev av dybdesensibilitet igjen er det muligheter!

Veterinærer: henvis til fysioterapi! Det er håp også i alvorlige utfall av lammelser. Sammen kan vi hjelpe enda flere hunder!

Kjære dyreeiere: det finnes ingen garantier, men det finnes mange gode grunner til først til å se om og hvordan dyret responderer på behandlingen. Terskelen for å kontakte kyndig rehabiliteringsterapeut med bred kunnskap innen behandling av nevrologiske sykdoms- og skadetilfeller skal være lav. Terapeuten vil kunne gi deg både oversikt over behandlingsmuligheter, tidsforløp, egeninnsats, det økonomiske m.fl. Yrja med sine dårlige prognoser etter ryggmargsinnfarktet viser som et godt eksempel at det er håp.

Behold motet! Se mulighetene! Grip dem!

Historien kan gjerne deles.

For dere som også liker synliggjøring av rehabiliteringsprosessen så har jeg satt sammen en kort video med Yrja som vår stor heltinne.

Fakta om fibrokartilaginøs emboli (FCE)

FCE er en tilstand som faktisk ikke er så sjelden hos hunder. Det er ofte voksne hunder av større raser som kan rammes av FCE, men også yngre hunder og/eller mindre raser kan rammes. Hos FCE presses fragmenter av mellomvirvelskiven inn i ryggmargskanalen med avkutting av blodsirkulasjon og dermed oksygenmangel som følge. I tillegg ødelegges/dør nervevevet i skadeområdet. Hele prosessen kalles for ryggmargs- eller spinalinfarkt. Utfallet av et ryggmargsinfarkt er lammelser i enten alle fire ekstremiteter (tetraparese) eller kun to av ekstremitetene (paraparese eller hemiparese). Grad av lammelsen er avhengig av lokalisasjon og infarktets styrke. Utfallet kan også være fullstendig tap av muskelstyrke i ekstremitetene (paralyse). Rask veterinærhjelp er uunværlig for å kunne stille diagnose. Selveste det akutte skadeforløpet kan også ligne skiveprolaps som da må opereres snarlig! Prognoser: per nå finnes det ingen veterinærmedisinsk behandling ved FCE annet enn et raskt smertemanagement og eventuelt management ved stans i hundens vannlating (innleggelse av blærekateter) m.fl. Veterinær kan muligens si noe om prognoser etter test av hundens dybdesensibilitet. Eneste behandlingsmetode ved diagnostisert FCE viser seg å være FYSIOTERAPI! Varighet av rehabiliteringen er avhengig av grad lammelse. Ved lettere grad lammelse regner vi i «uker», ved høygradig lammelse regner vi i «måneder». Til info: ryggmargsinnfarkt er et skadetilfelle som kun er smertefult i det skaden oppstår og kort tid etter. Deretter er hunden smertefritt. Det er uunværlig at den akutte smerten behandles veterinærmedisinsk!

Kontaktinfo

Sommervarmen er her og jeg ser på hundene våre at de er blitt ganske så sommerlate. Aktiviteter med hundene gjøres stort sett kun tidlig på morgen eller sent på kvelden. Med mindre vi reiser høyt til fjells og finner en fin snøkladd. Gudskjelov finnes de fortsatt. Når vi er hjemme så oppsøker hundene skyggeplasser ute eller de er inne i huset der det er godt og svalt.

Vi har også satt opp plaskebasseng til hundene. Det bli oppsøkt ganske hyppig. Ellers så tusler vi til fjorden der hundene vasser eller svømmer en runde.

Tema sommervarme og hund kan i grunnen ikke belyses for ofte. I dag ønsker jeg å dele en flott artikkel rundt temaet kjøleprodukter til hund. Jeg fikk lov av forfatteren å dele innlegget her som gjesteblogg. Gjestebloggen er skrevet av min superdyktige terapeutkollega Tone Alice Midtbø som driver dyrefysio- og rehabklinikken «Dyr naturligvis» i Spydeberg. Tusen takk for belysningen av temaet kjøleprodukter til hund, Tone! Ønsker du å lese mer om Dyrnaturligvis besøk gjerne hjemmesiden www.dyrnaturligvis.no eller siden dyrNaturligvis på Facebook.

Men husk å lese gjestebloggen til Tone først. Den følger her:

Nå kommer sommervarmen for fullt og også spørsmålet om hvordan vi best kan hjelpe hunden vår å unngå å bli for varm og overopphetet.

Det er ikke nødvendigvis slik at det er en god idé å barbere hunden. Husk at pels isolerer, ikke bare mot kulde, men også mot varme. Det er heller ikke en naturlig måte for hunder å kjøle seg ned over ryggen. Mange hunder vil selv naturlig grave en grop i bakken hvor de legger seg for å kjøle seg ned og da legger de seg ikke på ryggen

De som fant opp kjøledekken og kjølevester for hund har tydeligvis ikke tatt seg bryet med å studere hunden og dens naturlige adferd.

Jeg vil gjerne skrive litt om kjøledekken og kjølevester og hvorfor man IKKE skal bruke disse.

Da jeg studerte hundefysioterapi ble det foretatt en liten test og sammenliknet effekten av kjøledekken/vest kontra kjølematte. Dette er ikke et forskningsprosjekt, men interessant alikevel. I testen ble det brukt to ulike hunder, den ene korthåret og den andre middels lang pels med underull. Det ble foretatt temperaturmåling av både hunder og produkter med termometer og termofotografering, og resultatet var veldig interessant og sett i lys av reklame for kjølevester og kjøledekken var resultatet av disse målingene ikke slik produsentene legger det frem.

Først litt fakta om hva som skjer i hundekroppen når den blir for varm:

Hundens normaltemperatur ligger rundt 38 til 39 grader celsius. Det er normalt at hundens temperatur stiger noe under anstrengelser, opphisselse eller stress. For å unngå for høy kroppstemperatur begynner kroppen å jobbe for å bli kvitt varme, men her har vi mennesker og hunder helt forskjellig måte å løse dette på.

Mens vi begynner å svette ved hjelp av svettekjertler i huden, slik at huden blir våt og fuktig og kjøler oss ned, så har hunden så få svettekjertler på kroppen, mest i potene mellom tærne, at det ikke blir en effektiv måte å føre bort varme fra kroppen. Hundens metode er å bruke luftveiene og den begynner derfor å pese. Det er slimhinnene i nesen som avgir den største andel av varmen, deretter er det tungen og munnhulen. Derfor har de hunderaser med kort nese og trange nesebor et mye større problem med å bli kvitt varmen.

Pesingen foregår i de øvre luftveier, noe som går litt på bekostning av normal pust med oksygenopptak og utskillelse av karbondioksid. Pesingen blir kraftigere og kraftigere, og hunden begynner også etterhvert å sikle. Dersom den ikke får mulighet til å kjøle seg ned, som for eksempel innestengt i en varm bil, lider den etter hvert av oksygenmangel og dehydrering. Når temperaturen i kroppen kommer opp over 41 grader avtar bevisstheten, peserefleksen forsvinner, pusten avtar. Overoppheting kan føre til alvorlige skader på hjerne og andre indre organer, og selv om hunden kommer under kyndig hjelp hos veterinær, kan den dessverre ikke alltid reddes.

Dette betyr selvsagt ikke at hunder ikke tåler å bevege seg eller løpe i varmen, men noen raser dårligere enn andre og viktigheten av å kjøle seg raskt ned varierer. En ung og godt trent hund klarer som regel helt utmerket å trene i varme, men det man gjør for hunden før og etter trening betyr mye.

Valper, hunder med kort snute, eldre hunder, hunder med sykdom eller nedsatt almenntilstand skal skånes for sterk varme uansett.

Tilbake til testen, så var det altså slik at de to hundene som var med, var unge, godt trente hunder og de ble testet med kjølevest og kjøledekken under anstrengelse, og kjølematte etter anstrengelse.

Det som skjedde var interessant, for konklusjonen på det hele var at hverken ved bruk av kjølevest eller kjøledekken, kunne man forhindre at kroppstemperaturen steg. De var dessuten en ekstra vekt å bære på i varmen, slik at treningen dermed ble hardere.

Den korthårete hunden viste i tillegg stort ubehag av å få på kjølevesten med temperatur på 14, 5 grader. Den ble gående anspent med krum rygg og korte steg.

Begge produktene mistet raskt sin kjølende effekt. Etter ca 30 min var både vest og dekken bare som et klamt omslag.

Overflatetemperaturene ble målt på hundene med termografering, og viste at hunden med den korte pelsen ble nedkjølt i hud og muskulatur i det området vesten lå relativt raskt. Det var dessuten forskjell i temperatur der vesten hadde ligget og bak hvor vesten ikke dekket. Hos hunden med normal pels rakk kjølingen ikke inn til huden, kun kjøling og fuktighet i ytterste pelslag, etter hvert vått og klamt (viser pelsen evne til å beskytte).

En annen interessant observasjon i denne lille testen var at til tross for at kroppstemperaturene økte over komfortabelt nivå hos begge hundene, så peste den korthårede hunden mindre enn med den samme heving av kroppstemperatur, uten vest. Var det den nedkjølte temperaturen av hundens muskler som lurte kroppens reguleringsmekanisme? (pulsmåling burde også vært en del av testen).

Når det gjaldt kjølematte, så fikk en av hundene legge seg på denne etter anstrengelse. Den andre ikke. Temperaturen sank ned til normalt nivå raskere hos den på kjølematte enn den uten. Når hundene ligger i mageleie med buken ned mot matten, avkjøles hunden raskere, fordi den har lite pels på buken. Buken er også et sted man først vil kjøle ned en overopphetet hund i tillegg til poter bryst og nakke.

Denne lille testen er selvfølgelig ikke på at det er slik det alltid fungerer, det finns flere andre parametere som spiller inn og som ikke var tatt med, men jeg synes absolutt det gav en pekepinn som harmonerer med sunn fornuft, eller hva? I hvertfall tilstrekkelig til å bli skeptisk overfor bruk av slike produkter.

Så mitt råd er; stol ikke blindt på det reklamen sier og om produktene, og legg aldri på en kjølevest eller – dekken på og tro at nå har hunden det bra. Test gjerne selv med å måle kroppstemperatur og temperatur under dekken. Gå aldri i fra hunden i bil eller et varmt sted med slike produkter på og tro at nå er hunden trygg.

Ei heller ville jeg brukt disse produktene rett før, under oppvarming, eller under trening. De kan gi ubehagelig kald og stiv muskulatur og større mulighet for skade. Vær derimot veldig påpasselig med å kjøle hunden ned etter anstrengelse, (buk, poter, nakke, bryst) med skygge, vann eller kjølematten. IKKE kjøledekken

For hunder med normal pels er kjøling av poter og buk mer effektivt enn kjøling av muskulatur. For hunder med kort pels uten underull, kan det rett og slett bli FOR kaldt med kjøledekken eller – vest. Det virker å være både bedre og sikrere med kjølematte og la hunden selv ha mulighet til å velge. Det siste er et viktig poeng.

I et (bil)bur MÅ ikke kjølematten dekke mer enn at hunden også har mulighet til å flytte seg bort når den ikke har behov for kjøling.

(gjesteblogg ferdig)

Jeg husker at jeg tilbød kjølematte til hundene. Ingen av dem var interessert i å legge seg på den selv om den var tilsynelatende kjølig og praktisk å ligge på. Så jeg tenker at hundene regulerer det med varme på sin egen og naturlig måte om de får mulighet til det.

Mitt avsluttende råd: Ta godt vare på deg selv og hunden din i sommervarmen!

Jeg ønsker dere alle en riktig fin sommer!

illustrasjonsbilde HDrøntgen - hyperextensionmetode

Er HD-røntgen viktig videre fysioterapeutisk behandling? Svaret er nja.

Mange av dere som var innom klinikken husker sikkert at jeg har spurt om det er tatt røntgenbilder av hofter og bekkenet og ellers av hundens kropp. Rett og slett fordi det kan gi et hint om det foreligger patologiske forutsetninger eller forandringer. Nøye avlesing av en kyndig radiolog er forutsetning.

La oss snakke mer om hoftene. Innen avl og oppdrett er det vanlig med en sjekk av hoftene. Vanligvis tas det ett eller flere bilder av hunden i sedasjon liggende på ryggen, beina strekt rett ut (hyperextention). Bildet forteller oss hovedsakelig om hvordan øverste del av lårbenet altså kula ser ut og hvordan den ligger i gropen på bekkenet (skåla).

Denne konvensjonelle form for HD-røntgen vil også kunne fortelle mye om en del andre forandringer eller gitte forutsetninger i hele bekkenområdet som kan forårsake endringer i bevegelsesmønstre.

Men: Hva er det da HD-røntgenbilder tatt etter hyperextensionmetoden IKKE forteller? Det er faktisk noe helt vesentlig! Hyperextension-HD-bilder forteller ingenting om forutsetninger og om patologiske forandringer i hoftens bløtvevsttruktur. I hvert fall ikke i tide. De forteller ingenting om tilstanden til leddbåndstrukturene og dermed fleksibiliteten (laxity) til hoftekula der det er festet med bekkenet (i skåla).

For å komme tilbake til sammenheng mellom konvensjonell HD-avlesing som er vanlig innen avl/oppdrett og dysfunksjoner i bevegelsesapparatet så kan altså en hund med supre A-hofter utvikle mindre til vel så store hofteproblemer. Disse sniker gjerne rundt i all hemmelighet. Der du oftest vil se problemer i hundens bevegelsesmønstre er i frampart og ryggen.

Illustrasjon pennhipp hyperextension — illustrasjon PennHip og hyperextension

Se på bilde nr.1 og bilde nr.2. Dette er ingen bildeutklipp som blir brukt innen avlesing av hofter. For da mangle det så klart mye mere av benstruktur rundt. Bildene er kun til illustrasjon av hofteproblematikken. Bildene er av èn og samme hund, tatt under èn og samme hofterøntgenseanse. Forskjell mellom opptakene er at bilde nr.1 er tatt med PennHip-metoden, bilde nr.2. viser lårbeina i hyperextension, altså strekt ut. Fleksibiliteten til hoftekulene både på høyre og venstre side er alt for stor og sørget dessverre for store problemer i bevegelsesapparatet til vedkommende pasient.

PennHip-metoden for å sjekke hoftenes tilstand er utviklet av Dr. Gail Smith fra University of Pennsylvania. Istedenfor å kun se på hoftenes benstruktur er det nå mulig å også inkludere bløtvevsstrukturer som indikator for leddenes stabilitet. Både benstruktur OG bløtvevsstrukterer danner selveste enheten «Hofteledd». PennHip-røntgenbildene blir etter opptaket sendt til veterinærradiologer som er spesialiserte på måling av distraksjonsindeksen. Pennhip-metoden gir altså et mye bedre bilde av hundens hofte og muligheten for å være årsak for problemer i bevegelsesapparatet.

PennHip-undersøkelsen kan allerede utføres hos valper i en alder av 16 uker! Det betyr at dysplasi i hoftene kan avsløres i et veldig tidlig utviklingsstadium der etterfølgende tidlig behandling – både veterinærmedisinsk og fysioterapeutisk – kan motvirke utvikling av for eksempel arthritis eller hoftedysplasi.

Det finnes dessverre kun noen få spesialutdannete veterinærer i Norge som er sertifisert for å kunne ta PennHip-bilder. Men du verden så innmari mer effektivt det hadde vært om dette blir den nye måten å danne et bilde rundt hundens HD-indeks.

Litt mer info rundt PennHip:

Under PennHip-opptak er ligger hunden i sedasjon på ryggen (samme som under konvensjonell HD-røntgen). Det tas bilder i 3 forskjellige benstillinger. Første benstilling er hyperextension (konvensjonell opptak). For bilde nr.2 blir hundens ben holdt i en neutral, vektbærende stilling, lårbeinet blir presset lett inn i hofteskålen. For å ta bilde nr.3 benyttes det distraksjonsteknikken ved hjelp av et distraksjonsinstument. Hundens bein er tatt i «froskestilling» og ved hjelp av instrumentet presser veterinæren lårbeina og dermed hoftekula lett ut av hoftekulen. Her testes det bevegeligheten i bløtvevsstrukturene og det vises om hoftekula har en normal, større eller for stor bevegelighet inne i selveste hofteskålen.

Superkort konklusjon etter et miniinnlegg om et tema er supersvær og spennende

Man burde egentlig skrive en hel bok om bruk av bildediagnostikk innen fysioterapien. Men i dag får det holde med bare et lite blogginnlegg 🙂

Resultater av konvensjonell HD-avlesing gir kun et lite bilde av hoftenes tilstand innen fysioterapi. Noen ganger er fysioterapeutisk og nevrologisk undersøkelse ikke nok for å finne frem til årsaken til problemer med bevegelser. For så å kunne finne frem til årsaken til forandringer i hundens bevegelsesapparat er det ofte nødvendig å henvise til ytterligere bildediagnostikk hos kyndig veterinær/radiolog. Her er det viktig å kunne se problemområdet som for eksempel bekkenet og hofter fra forskjellige vinkler.
Fine flotte A-hofter kan fortsatt være opphav til delvis store problemer i hundens bevegelsesapparat. Et mye mer nøye bilde hadde røntgenbilder gitt som er tatt og indeksert etter Pennhip-metoden. Kan en avsløre hofteproblemer hos hunden tidlig så kan selvfølgelig også tidlig fysioterapeutisk behandling motvirke patologisk utvikling. Og dèt er etter min mening så utrolig viktig for hundens videre liv. Kompensering av hundens kroppsvekt kan motvirkes, smerter kan unngås osv.osv.osv.
På samme måte som hunder med – etter konvensjonell HDrøntgen – C, D eller E-hofter trenger tilpasset trening eller opptrening trenger også hunder med A og B-hofter god trening eller opptrening. Alt etter gitte forutsetninger, bruk m.m.

Dette er selvsagt bare en kort info rundt temaet. Men jeg tenker det kan ha vært ganske så nyttig info. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt om du har flere spørsmål rundt trening, opptrening, veiledning når det gjelder hundens bevegelsesapparat og ikke minst rundt hofter.

Ta kontakt

Jeg syns at det er kjempefint med valp eller kattunge i hus, det er kjempeartig å se dem vokse opp, se kattungen klatre i gardinen, nøste opp i dopapirrullen eller når valpen må absolutt finne seg en gammel sko for å sove i den. Nå er det kun hund og katt som bor her hos meg, men når jeg nå snakker eldre dyr så gjelder det selvsagt også andre smådyr, eller også hest.

Det vil komme den tiden da man plutselig oppdager at hunden, eller katten, eller kaninen, eller hesten er faktisk blitt riktig godt voksen, ja at det rett og slett blitt en senior. Og kjenner du igjen følelsen av ydmykhet eller til og med angsten for at en vakker dag så vil dyret måtte reise ifra deg. Tror meg, tanken streifer meg faktisk av og til, for alle våre dyr her i huset er godt opp i senioralderen. Men istedenfor å bli lei meg så gleder jeg meg heller over hver eneste dag sammen med dyrene. Jeg syns de er så innmari sjarmerende med sine påfunn og egne meninger som senior. Helt herlig å observere! En del påfunn følger jo med dyrets karakter, det er jo bare helt herlig. Men det finnes også ting som hører med til det «å bli eldre».

Når snakker vi egentlig om et eldre dyr?

Ren teknisk sett så kaller man ofte dyr (smådyr) over 7 år for seniorer. Men så klart, det er svært avhengig av dyreart og rase når dyret er kommet i senioralderen. Og så klart: det er svært så individuelt innenfor art og rase også. Det spiller inn mange faktorer rett og slett. Viktig å huske: «å eldres» er ingen sykdom, derimot er det en del av kroppens naturlige utvikling.

Ofte oppdager man at dyret er blitt eldre når det virkelig viser tegn som for eksempel:

stivheter i muskler og ledd
at det tar tid før dyret kommer i gang om morningen
at det tar tid før dyret kommer i gang under turen
at turen varer ikke så lenge lenger
at dyret elsker å sløve eller sove mye mer
at dyret ikke er like sprek under jakt, trekkturen, agilityopplegget og andre sportsgren
at dyret elsker å ligge et varmt og kosi sted
at dyret kanskje ikke virker så bevegelig lenger
m.m.

Hva skjer i kroppen til et eldre dyr?

Det å bli eldre er en utrolig kompleks prosess som har innflytelse på stoffskifte, immunsystemet osv. Kort sagt, det skjer veldig mange forandringer i kroppen. Og det som er litt vrient: forandringer skjer over et lengre tidsrom. De sniker seg altså inn i våre hunders liv at vi nesten ikke legger merke til det. I hvert fall ikke med en gang.

Akkurat dèt skjer oftest når det gjelder hundens muskel- og skjelettsystem. Når du først ser tegn for at årene har sneket seg inn i for eksempel hundens kropp, da aldringsprosessen allerede gjort en bra jobb, i skjul liksom. De første tegn kan du ofte se når dyret er under belastning, dvs. når det beveger seg i raskere ganglag, når det beveger seg i krevende terreng, kort: alt som krever mer av dyret enn kun tusling og skritting kan kalles for belastning. Undersøkelser har vist at under sterkere belastning for kroppen ble det maksimale oksygenopptaket minsket ned mot 40% enn det en ung voksen organisme klarer. Så det er faktisk store forskjell. Og når vi snakker om dyrets fysiske kropp så har jo selveste oksygenopptaket stor betydning for hva for eksempel en muskel er i stand til å yte.

I tillegg ser man hos eldre dyr en økning av prosesser som forkalkninger og betennelsestilstander i muskel/skjelettsystemet. Og dèt fører til en del misnøye hos dyret skal jeg si deg. Nå skryter jeg kanskje litt mye, men både fysioterapi og osteopati kan hjelpe dyret ditt til en fantastisk livskvalitet helt opp til høy alder og til og med til siste reis. Og det på en veldig behagelig måte!

Hvordan kan fysioterapi hjelpe det gamle dyret mitt?

Det er komplekse prosesser som skjer under en fysioterapeutisk eller osteopatisk behandling. Jeg skal prøve å forklare det kort og enkelt. Viktig å vite: fysioterapi og osteopati kan ikke stoppe forandringer pga. alderen, men kan minske og lindre ubehageligheter som følger prosessen. Gjennom fysioterapeutisk behandling kan man hjelpe å øke dyrets tilpassingsevne overfor aldringsprosesser.

28471897_10211015956666762_8892098531476037339_n

Hva gjør så fysioterapi/osteopati?

Tenk for eksempel forkalkninger (artrose): når dyret blir eldre så senker alt av sirkulasjon farten. Mye av slakkstoffer (kroppens avfallsstoffer) burde vært transportert ut av kroppen mye fortere. Istedenfor har de lett å hope seg opp i for eksempel leddene. Innen fysioterapi har vi en del fine behandlingsmetoder og øvelser som setter opp farten på systemet rett og slett.

Og for å berolige deg: kommer du til behandling med seniordyret ditt vil du alltid få med deg tips og råd om hva du selv kan gjøre i det dagligdagse for å hjelpe dyret ditt. Det kan være enkle saker som for eksempel å massere hunden litt. Det er du som eier som kan gjøre små og viktige grep hver eneste dag. Det lærer du under timen.

Hvor ofte anbefales det behandle dyret? Hver dag? Hver uke? Hver måned?

Tjohei, jeg gjentar meg gjerne: dette er svært individuelt! Det er så klart helt avhengig av hvilke utfordringer hunden/katten/hesten måte ha. Noen ganger er det nødvendig med et smertemanagement bestående av smertelindrende eller betennelsesdempende medisiner. I slike tilfeller arbeider jeg godt sammen med behandlende veterinær. Valdres Dyrefysioterapi har gode samarbeidspartnere å henvise til og omvendt.

Men for at du får et bilde for hva som er et godt behandlingsopplegg for seniordyret som viser vanlige tegn for aldring (stivere gange, stivere ledd eller lignende):

minst to behandlingsserier per år (en behandlingsserie består av 5 behandlingstimer)
behandlingssettet består av ulike teknikker som:
- manuell terapi
- bevegelsesterapi
- balanse/koordinasjonsøvelser
- whole body vibration platform
- light therapy, laserfrekvenser, lydbølgeterapi m.m.
- m.

Som terapeut tilpasser jeg alle teknikker og øvelser ditt dyr og du lærer hva du selv kan gjøre i det dagligdagse for pelsklingen din.

Skal jeg skåne dyret mitt?

Eldre dyr skal bevege seg og de skal bli med på turer eller andre aktiviteter de er vant til å være med på. For det verste som kan skje dyret er å oppleve at det ikke blir med deg lenger. Frustrasjon er et faktum. Dyr som plutselig mister «det å være der for deg og sammen med deg» vil ha lett å forfalle rett og slett.

Å tenke på!

Dyrehelse er blitt veldig viktig for oss dyreeiere. Det er viktig å tenke forebyggende mens dyret fortsatt er ung/voksen. For det er da du skaper en god basis for seniordyrets helse. En god basis skaper du også i det du har forsikring på dyret ditt som inkluderer rehabilitering. Det er viktig i tilfelle dyret kommer ut for skader som avrevet korsbånd, muskelskader, seneskader, leddskader osv. For her kan det være nødvendig med operasjon og/eller kun rehabilitering etter skaden. Akkurat denne rehabiliteringen og opptreningen dyret da får eller fikk vil være gull vært for senere utvikling. En god forebyggende innsats kan spare deg for mye penger etter hvert. Men uansett så er det en god investering å la seniordyret sjekke og behandle jevnlig.

Og resultatet?

avhengig av utgangssituasjonen så setter jeg opp behandling, om nødvendig terapiplan
noen ganger ser eier med en gang at for eksempel dyrets gange forbedrer seg, men som regel tar det litt tid å løse opp i spenninger og få opp fart på sirkulasjonen
dyr vil kjenne på kroppen og at det er lettere å bevege seg
eiere forteller ofte at dyret er i mye bedre humør etter behandling/behandlingssettet

Og viktigst av alt: tenk ringvirkning! Dyret føler seg bedre, beveger seg lettere, kanskje det kan fortsatt leke og ha det gøy med andre dyr istedenfor å trekke seg tilbake. Og kjenn også på din egen godfølelse når dyret har det toppers, selv om det oppi åra! Det kjennes godt, gjør det ikke det?

Oktober er det seniorkampanjene!

For alle førstegangs-/hovedkonsultasjoner og oppfølgingstimer gjelder det 10% rabatt på vanlig pris! (rabatt gjelder ikke for klippekort)

Hvordan benytter du deg av kampanjetilbudene?

Det er enkelt. Bare ta kontakt så avtaler vi time. Du og dyret er hjertelig velkommen!

Bestill time

Og husk å følg godt med på hjemmesiden her og på Valdres Dyrefysioterapi’s Facebook og Instagram-side.

Femte og siste del i denne bloggserien rundt jakthund skal handle om seniorjakthunden.

Jeg elsker å snakke om dette temaet, for eldre hunder er så kloke, så egenrådige, så sjarmerende. De vet hva de vil… og hva de ikke vil ?

For en del år siden skrev jeg til og med en studiearbeid om fysikalsk behandling for hunder og katter som geriatriske pasienter frem til den siste reis. Et utrolig givende tema, for under praksisen møtte jeg så forskjellige individer med hver sin historie og fysisk utfordring. Derfor må det også bli tema her i jakthundserien.

Når er hunden egentlig gammel?

Hm, tro det eller ei, men det finnes ingen fasit her. Å bestemme når hunden er blitt gammel skjer som oftest etter faktorer som rase og alder i år. Men også genetiske faktorer, miljø og bruksegenskaper spiller med inn her. Èn ting er veldig viktig å nevne: prosessen «å aldre» er ingen sykdom. Det er en del av kroppens naturlige utvikling.

Hva skjer i kroppen når hunden blir eldre?

Og akkurat dèt skjer oftest når det gjelder hundens muskel- og skjelettsystem.

Husker du del 1 «Den viktige treningen» i min bloggserie der jeg fortalte om å ta en jevnlig sjekk av hundens muskel- og skjelettsystem? Oh yes, jeg tenker ofte at det må jo høres ganske masete ut. Hvorfor skulle du ta en sjekk når hunden ikke viser tegn for svakheter i bevegelsene. Den halter jo ikke og løper i massevis under jakta. Akkurat her blir det tricky, fordi når hunden kompenserer kroppsvekt, eller er i et tidlig stadium av overbelastning, det er nesten ikke å se for hundeeieren. Og èn vakker dag vil hunden plutselig ha tydelige problemer ved å reise seg, den trenger tid til å gå seg til, den går som en krakk eller lignende.

Ser vi litt på hundens bevegelsesapparat finnes det noen klassiske gjengangere hos eldre hunder:

kompenseringsskader
overbelastningsskader
blokader i muskler/annet bløtvev og skjelett
degenerative prosesser som artrose (forkalkninger)
betennelsestilstander i muskler/ledd (for eksempel artritis)
m.fl.

Og bare det er sagt: Det er ikke for sent å behandle ovennevnte tilstander! Men i utgangspunktet skal hunden jo helst slippe å gå med for eksempel kompenseringsskader som har «sneket seg inn» da hunden ble eldre. Ulempen kan bare være at rehabiliteringstiden kan vare lengre enn hos en yngre hund, eller det blir nødvendig med jevnlige behandlingstimer livet ut (noe eldre hunder vet å nyte).

Vi tar en kort titt på jakthund-awareness-blogg nr. 1:

Du husker sikkert også at jeg fortalte at du kan gjøre en god jobb mens hunden er ung/voksen for å forebygge og lindre plager når hunden blir eldre? Det er nå, da jakthunden din er blitt eldre at du vil få den herligste belønningen for innsatsen: nemlig å fortsatt kunne ta med hunden på jakt.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Hvordan forberede den eldre jakthunden til jakt?

Upps, jeg gjentar meg visst: TREN hunden din i forveien! Tren utholdenhet, styrke Ja! En eldre hund er kjempeflink til å trene tilrettelagte styrkeøvelser og koordinasjon. Gå gjerne gjennom øvelser med en dyktig rehabterapeut som kan gi deg fine øvelser tilpasset akkurat din hund med akkurat sine utfordringer.

Husk: treningen må tilpasses hundens alder. Treningens intensitet kan ikke være det samme som hos en 5 år gammel sprek jakthund. Hunden vil naturlig nok bli tung i beina og trøtt lenge før den hadde blitt det som unghund.

Hunden trenger oppvarming. Her er det lurt å ta seg enda lengre tid til oppvarmingsfasen enn med en yngre hund. Mens vi hos yngre og voksne hunder snakket om 10-20min oppvarmingstid før jaktstart, ville jeg anbefale å bruke 30-40min oppvarmingstid foren eldre hund. Gå dere til. Det er ikke vanskelig det. Og selv om jaktturen vil vare i kun 1 time, så høres det kanskje lite ut for deg, men du vil gi hunden den største gleden den vet om: nemlig fortsatt å være med deg på tur. Etter turen nedvarmer du hunden som beskrevet i jakthund-bloggseriens del 2 («Oppvarming? Are you kidding me?!«)

Grunnen til det er rett og slett at sirkulasjonen hos eldre hunder trenger lengre tid til å komme i gang, at for eksempel produksjon av leddvæske, mikrosirkulasjonen, metabolsk væske-produksjon osv. bruker lenger tid til å få opp farten..

Kort: det er mange prosesser i kroppen som trenger rett og slett sin tid.

Med høyere alder vil mye av kroppens fettandel økes og muskelmassen minskes. Det vil si at tilgang til næring i muskelmassen er ikke lenger tilstede som i en veltrent ung eller voksen muskel. Hunden blir fortere tung i beina, oksygenopptaket er en helt annen som hos en ung hund. Og når vi først nevner prosesser i muskler, så skal det også nevnes at vevet i lungene vil være utsatt for fibrotisering og er dermed mindre elastisk. Evnen til å ta opp oksygen er svekket. Så ja, du er nødt til å gi en eldre hund tid under trening og oppvarming i mye større grad enn da hunden var yngre.

Ut på tur, aldri sur!

Jeg tror det verste som kan hende en eldre jakthund, er at den ikke får bli med på jakt lenger. (Nå snakker jeg om hunder som fortsatt er såpass i form at de er klarerte til å bli med på jakt.) Og selv om hunden blir fortere sliten og trøtt og trenger mer hvile enn jaktdagen varer, så ta den med på tur. Hvorfor? Enkelt og greit: får ikke hunden brukt hjernen og instinktene vil den rett og slett kunne bli frustrert på en ene siden. På den andre siden er da veien til raskere aldring kortere.

Sammendrag:

gi hunden mulighet å bli med på jakttur, tilrettelagt hundens alder og kondisjon selvsagt
hunden skal være trent og skikket til jakttur, la hunden gjerne utredes for blokader og spenninger i god tid før jakta begynner
tilpass treningen og oppvarmingen hundens alder
gi hunden pauser og næring under turen
etter endt jaktsesong vil hunden har kjempegodt av å få sjekk og for eks. manuell behandling hos terapeuten

Som skrevet før i dette innlegget så har jeg spesialisering og lang erfaring ved undersøkelse og behandling av eldre hunder. Fysioterapi kan gjøre så mye godt for eldre dyr, den bidrar til god livskvalitet, ja, rett og slett til siste reis kan du si.

Valdres Dyrefysioterapi tilbyr i tillegg til sjekk/behandling av unge og eldre dyr også palliativ behandling, dvs. behandling i dyrets siste livsfase.

Er du usikker på om din hund fortsatt burde vært med på jakttur så er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Det er bedre å ta en sjekk av hunden. Under sjekk og behandling vurderer jeg hunden og du får mange gode tips med deg om hva du selv kan gjøre for din hund for at den får en fantastisk fin turopplevelse. I tillegg ser vi også på hvilken øvelser du kan bygge inn i det dagligdagse for å holden seniorhunden din smidig og sprek. Du vil se at med litt bevisst trening kan du gi hunden din en flott livskvalitet til den er langt opp i åra.

Det var det siste innlegget i denne jakthund-awareness-bloggserien. Håper du likte serien og fant muligens noen gullkorn av informasjon i den.

Her kan du ta en titt tilbake på del 1 til 4 i jakthund-awareness-serien:

Del 1 - Den viktige treningen

Del 3 - Typiske skader hos jakthund

Del 2 - Oppvarming? Are you kidding me?

Del 4 - Uten mat og drikke...

Bestill time

La oss i dag se littegrande på jakthundens ernæring. Nei, dette skal ikke bli et foredrag som varer i mange timer. Langt ifra. Men det skal likevel være del av jakthund-awareness-serien. Jeg skal holde meg langt unna å fortelle deg hvilket fòrmerke hunden din skal spise. For du vet, det finnes like mange fòreksperter som det finnes hundeeiere i landet. I hvert fall nesten. I tillegg finnes det ingen fasit hva akkurat din hund trenger av næring. Som hos «Den viktige treningen» og «Oppvarming? Are you kidding me» gjelder det også her at fòring er svært individuelt.

La oss likevel se på noen generelle faktorer:

Jakthunden yter etter hva den spiser

Visste du for eksempel at riktig ernæring hjelper hunden til å jobbe mye bedre med nesa? Godt å vite når hunden din skal spore opp fugl, elg, hare … you name it.

Ved fòring av høykvalitetsfòr og den rette balansen mellom fettsyrene kan hundens yteevne og ikke minst lukteevnen forbedres med 50 (!) prosent. Hvorfor det? Hunden puster mye mer gjennom munnen når den har lite «å gå på». Får den derimot bra med næring, peser den mindre, puster mer gjennom nesa og tar mye bedre opp luktmolekyler. Dette er nå veldig enkelt forklart, men treffer poenget.

Litt om noen viktige ingredienser:

Protein og fett

Proteinet skal være av animalsk opprinnelse, og selvsagt skal det være av høy kvalitet. Vanlig hundefòr holder ikke til en hardt arbeidende hund. Hunden vil fungere for å begynne med, men den vil gå seg fort tom for energi, kraft og utholdenhet. En mengde høyenergi-hundefòr inneholder alt for lite protein. Her er det viktig å lære seg å lese ingredienslisten og ikke bare prislappen.

Fett

Fett er en svært viktig, om ikke den pimære energikilden for hardt arbeidende hunder. I tillegg er fett nødvendig for å nyttiggjøre fettløselige vitaminer (A, D, E, K) og er en utmerket kilde for essensielle fettsyrer.

Jakt som kan regnes som intens aktivitet øker behovet for fett som energikilde, også fordi hunden da sparer vevsprotein. Kilden for fett i fòret skal være av god kvalitet.

Ikke glem kalorier!

En gjennomsnittlig fuglehund på ca. 20kg forbrenner fra litt under 4000 kalorier og oppover. Og med det ligger den forbrenningsmessig langt over det som selveste jegeren forbrenner. Mens en vanlig hund, altså en som ikke er hardt arbeidende, ville ese ut ved for høy andel fett og kalorier, er det absolutt nødvendig for jakthunden å få tilpasset mengde høyenergifòr.

Det beste fòrene for jakthunder inneholder som regel ikke mer enn 4000-5000 kalorier/kg. Her har hunden godt av ekstra kalorier.

Om du fòrer på raw food (BARF, Prey) så kan du også her fint finne rett sammensetning av ingredienser til et høyenergifòr tidlig i treningssesongen. Husk også her rett sammensetning av vitaminer og mineraler i tillegg til proteiner, kalorier, fett osv.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Hvordan fòre da?

Tenk tilbake da du begynte å trene hunden for jaktsesongen. (Du gjorde vel det?) Senest da burde du også begynne å omstille ernæringen for at hunden får i seg næring tilpasset dens aktivitsnivå. Hundens kropp skal trenes opp til den aktiviteten den skal utøve. Til treningsopplegget hører også rett ernæring med rett fòr. Å begynne 1 måned før jakten å gi hunden større mengde fòr er absolutt ikke hensiktsmessig. Hunden vil bli rundt og god, men mangler fortsatt rett mengde ingredienser den egentlig trenger. Tilpass fòringen i lang tid før selveste jakten. Omstillingen til et energirikt fòr skal skje gradvis.

Vann & væske

Hardt arbeidende dyr trenger vann! Mye vann! Men det finnes noen ulemper her. For det første er hunder ikke nødvendigvis glad i vannet du tilbyr den i en vannskål. Så kan det hende at du er ute i feltet og det er langt til neste naturlige vannkilde. Og: er det kaldt nok ute på fjellet så har vannet muligens fryst igjen og det er vanskelig å komme til. Eller vannet du tilbyr i vannskål vil fort fryse om hunden ikke drikker fort nok. Med mindre du vil fyre bål hver gang hunden trenger vann, eller vil bære mange termoskanner med deg. Så, hvordan få nok væske i hunden? Vel, det er ganske enkelt: hunden kan spise vannet den trenger. Det perfekte fòret for hardt arbeidende hunder skal inneholde masse væske. Og: fett er en gylden kilde for masse væske! Også alt av snacks, kjøtt, våtfòr, fisk inneholder godt med væske.

Væske pluss alt av næring må påfylles ofte underveis. Hunden trenger altså hyppige energitilskudd gjennom dagen. Går det for lang tid imellom måltidene synker blodsukkeret og konsentrasjons- og yteevne synker i rekordfart. Så, en skikkelig bombe rik av kalorier, fett osv. annen hver time kan være en god pekepinn. Måltidene skal ikke være for stor heller. Her gjelder det å finne en god balanse, alt tilpasset til akkurat din hund. Ta vi en liten titt inn i trekkhundmiljøet så sier kanskje begrepet «snacking» deg noe? Der brukes det gjerne såkalt snackepølse. Det finnes forresten også snackepølse tilpasset jakthund. Det er kjekke små energibomber i pølseform. Slike småsnacks kan selvsagt også lages selv.

Og ja, jeg er helt klar over at en elghund under jakt ikke kan fòres snackepølse i ny og ne. Her er derfor forberedelsen gjennom hele treningssesongen gull verdt. I tillegg skal det selvsagt være de rette ingrediensene oppi matskålen når hunden er kommet inn til jegeren.

Sammendrag:

jakthunden trenger fra 3000-4000 og oppover kalorier/døgn
cirka 50% av energien skal komme fra fett, ca. 30-35% fra proteiner av høy kvalitet
lær deg å lese ingredienslisten og ikke bare prislappen på forpakken!
hunden skal trenes i lang tid før selveste jaktsesongen og den trenger også ernæring deretter
på jakt: hunden trenger hyppige energipåfyll gjennom hele jaktdagen (småporsjoner), da er den konsentrert, yter bedre og tro det eller ei: den er mindre utsatt for skader
husk å gi hunden tilgang til mye væske gjennom måltidene

I neste og siste blogginnlegg skal jeg snakke litt om ta med seg en hund på jakt som er kommet opp i åra. Vi leses!

Bestill time

I dag tenkte jeg å belyse noen av de mest typiske skadene en jakthund kan komme ut for, og hva du selv kan gjøre for å unngå skade hos hunden din. Nå er det ikke alle skader som kan unngås, det hadde bare vært for godt til å være sant. Men en del skader kan du faktisk forebygge.

Når jeg snakker om skader hos jakthund nå så tenker jeg i første omgang på fysiske og ofte godt synlige skader. Her får du en liten oversikt over skade, symptomer, hva du kan gjøre for å unngå skaden og hva du kan gjøre når hunden har vært så uheldig og skadet seg.

La oss begynne med en klassiker:

Muskelstrekk

Dette er faktisk en av de mest vanlige skader en hund kan komme ut for. Det som skjer er at muskelen plutselig blir strekt lengre enn den har evnen for.

Viktig å tenke på:

En muskelstrekk skjer ofte under selveste aktiviteten (som jakt altså), men gjerne også etter turen når hunden ta kraftig sats for å hoppe inn i bilen. Pga. et veldig høyt adrenalinnivå hos hunder i arbeid så vil du som regel ikke se noe til skaden med det første. Når adrenalinet synker på passe normalt nivå synker også smerteterskelen. Det er nå hunden vil vise tydelig tegn for smerte og skaden blir synlig for deg som hundeeier. Det kan være etter en del timer, eller det kan være først etter at hunden har hvilt og sovet en natt.

Årsak til et muskelstrekk

Hunden kan ha kommet ut for en plutselig uventet belastning som

å ha sprintet i vei uten tilstrekkelig oppvarming (les mer om trening her og om oppvarming her)
å ha trøkket feil
å ha sklidd bort med en labb/beinet
å ha kommet på en stein
å ha blitt hengende fast med en labb eller annen kroppsdel i krattet
å ha skiftet plutselig retningen
en kraftfull stopp
fall

Altså kort sagt alle plutselige og uventede bevegelses- eller belastningsendringer kan føre til en muskelstrekk.

Hva er tegn for en muskelstrekk?

tydelig tegn for smerte
halting
hunden belaster plutselig ikke beinet sitt
hunden viser feilstilling som for eks. i nakke, rygg, understilt bakpart
bøyd i ryggen, enten opp eller til sides
går på tre bein
hunden vil ikke reise seg
hunden kompenserer kroppsvekten
adferdsendring
stedet kjennes varmt, hardt, er evt. fylt med væske, hoven
m.m.

Gjengangere for muskelstrekk er i lår, legg, rygg, lysken, frambein, skuldermuskulatur. Men stort sett kan alle skjelettmuskler komme ut for å bli overstrukket.

Hvordan unngå muskelstrekk?

Selv om det ikke alltid er mulig å unngå muskelstrekk kan hundens kropp ta imot belastningen på en mye bedre måte når den er både godt trent (les innlegget om trening av jakthund her) og når kroppen er godt oppvarmet før turen/nedvarmet etter turen (les om opp-/nedvarming her).

Hva gjør jeg når hunden har kommet ut for muskelstrekk?

Hold hunden i ro. Avhengig av graden til en muskelstrekk skal hunden bevege seg etter evnen. Som regel vil hunden holde seg i ro helt av seg selv. Men den skal ha muligheten å bevege seg/prøve å gå om den ønsker. Kjenner du en tydlig hevelse kan du prøve å legge en kaldkompress på.

En lettere muskelstrekk gjenkjennes ved at hunden vil bevege seg, men vil avlaste stedet som er overstrukket så mye som mulig. I løpet av de neste 24 timer ser man gjerne hvor reisen går hen, altså om hunden vil belaste stedet som er overstrukket oftere og om den vil gå/prøve gå. Om du ikke ser positiv forandring innen et døgn trenger hunden behandling! Her gjelder det: er du usikker eller i tvil: ring en dyktig fysio/rehabterapeut eller veterinær for å få avklaring. Det er viktig å konsultere veterinær eller fysio/rehabterapeut for å få komme til bunns til graden til muskelstrekk og sette i gang behandlingen. Hvorfor? Jo det er lett forklart: en skikkelig muskelstrekk kan være mye mer smertefull enn et lett brudd. Muskelstrekk skal tas på alvor! Hunden kan IKKE fortsette jakten før muskelen er helt frisk igjen. Om hunden fortsetter aktiviteten så er faren stor for å risikere en komplett avreven muskel! En skikkelig muskelstrekk bør behandles ved et godt smertemanagement i akuttfasen og samtidig fysioterapeutisk for å gjenopprette muskelens elastisitet og styrke.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Avreven muskelfiber/avreven muskel

Avreven muskelfiber eller helt avreven muskel kan være resultat av en forhistorie i muskelen som for eksempel muskelstrekk eller feil- eller overbelastning. Årsak kan også være slag, fall, spark, andre ulykker.

Hva er tegn for avrevne muskelfibre eller en hel avreven muskel?

tydelig tegn for smerte
halting
kroppsdelen for eks. låret kan ikke beveges, muskulaturens funksjon er nedsatt
hunden belaster plutselig ikke beinet sitt
går på tre bein
hunden vil ikke reise seg
hunden kompenserer kroppsvekten
adferdsendring
stedet kjennes varmt, hardt, evt. fylt med væske, hoven
delvis godt synlig blodødem

Hvordan unngå avreven muskelfiber/muskelbunt?

Som hos muskelstrekk er en veltrent kropp og alltid god oppvarming/nedvarming en svært god basis for å unngå skade. Derimot kan en aldri utelukke at det oppstår skade.

Hva gjør jeg når hunden har kommet ut for avreven muskelfiber/hel muskel?

Hunden kan ikke fortsette aktiviteten og bør holdes i ro, men den bør kunne bevege seg. I akuttfasen kan en kald kompress virke lindrende. Kjenn på hundens reaksjon på den.

Ta kontakt med en dyktig fysio/rehabterapeut eller veterinær for utredning. Det blir muligens nødvendig med smertemanagement bestående av smertestillende medisiner/fysioterapeutisk smertemanagement. Etter den mest akutte fasen er det viktig med fysikalsk behandling. Det fordi under helbredelsesprosessen vil det danne seg arrvev. Arrvev vil senere danne en blokade i selveste muskelens bevegelsesmønster. Dette MÅ unngås.

Hunden kan bevege seg etter evner, må eventuell støttes. Ta kontakt med Valdres Dyrefysioterapi for tips angående brukbare hjelpemidler for å støtte hunden.

Forstuing

Forstuing skjer ofte ved fall, slag, crash med en annen hund, et tre, stubbe eller lignende, eller plutselig endring av løpsretning m.m. Forstuing skyldes at ledd blir vridd eller strukket mer enn det det tåler. Leddbåndene tøyes, noen ganger kan det oppstå små rifter og blødninger. Ofte skjer forstuinger i håndledd (frambein) eller hasledd (bakbein).

Hva kan være tegn for forstuing?

halting
hunden belaster plutselig ikke beinet sitt
går på tre bein
hunden vil ikke reise seg
hunden bruker beinet med forstuet ledd kun som støtte, klarer ikke belaste beinet
hunden kompenserer kroppsvekten
tydelig tegn for smerte
adferdsendring
hoven ledd
delvis godt synlig blodødem

Kan forstuing unngås?

Også her vil en trent og oppvarmet kropp kunne fange opp mye og dermed minske videre skade i vevet. Men ulykker skjer dessverre med en hund i farta og kan ikke alltid unngås.

Hva gjør jeg når hunden har kommet ut for forstuing?

Hold hunden i ro. Det er muligens nødvendig med veterinærmedisinsk/fysioterapeutisk smertemanagement ved hjelp av medisiner. Etter den mest akutte fasen er fysikalsk behandling å anbefale. Innen fysioterapien vil videre smertestillende behandling ved hjelp av ifrarødtlysterapi, laserfrekvenser, bevegelsesterapi hjelpe hunden å komme raskt til hektene igjen.

OBS! Hunden kan ikke brukes videre i denne jaktsesongen. Skaden må leges helt. Konsekvensen av å likevel ta med hunden på jakttur kan være helt avrevne leddbånd eller sener.

Kontusjon

Kontusjon er resultat av direkte slag, fall eller spark rett på en muskel.

Hva kan være tegn for kontusjon?

blodødem
hoven muskel
hunden får ikke belaste stedet der kontusjonen inntraff
muskelen kjennes varm
svært ømt ved berøring
hunden vil/kan ikke reise seg avhengig av hvor kontusjonen inntraff
adferdsendring

Hvordan unngå kontusjon?

Kontusjon er en skade som inntreffer ganske akutt. Det kan dreie seg om fallulykker, slag eller spark av byttedyret eller lignende. Også her er det som hos andre muskelskader: en veltrent muskel vil alltid kunne fange opp en god del, avhengig av årsaken så klart. En gjenganger hos elghunder er spark fra elg. Ved spark fra elg er det som regel hunden som har dårligere kort. Her kan en kontusjon være det heldige utfallet av sammentreffet imellom jakthund og elg.

Hva gjør du når hunden fikk seg en skikkelig smell og kontusjonsskade?

Hunden kan ikke brukes til jakt før skaden har leget seg. Fortsetter hunden jakten så er veien til akutt muskelskade som avrevet muskelfiber eller avrevet muskelbunt kort. Dvs. at rehabiliteringen vil kreve mye tid og tålmodighet.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Generell overbelastning

Dette er faktisk ganske vanlig tilstand hos arbeidende hunder.

Hva kan være tegn for generell overbelastning?

hunden er stiv og støl
har problemer ved å reise seg etter å ha ligget og hvilt en stund
lite matlyst
trøtthet
slapphet
uinteressert i å bli med på tur
mulig hovne ledd, slitne muskler

Hvordan unngå overbelastningstilstander?

Hunden skal være godt trent i utgangspunktet. I tillegg skal den varmes godt opp før turen og nedvarmes etter turen.

Hunden må ha tilstrekkelig og tilpasset med næring, både i treningsfasen, før jaktturen, også under selveste jaktturen og etter turen. Næring betyr tilpasset fòring og ikke minst: nok med væske i kroppen.

Pass på å gi hunden godt med hvilepauser. Spesielt litt ut i jaktsesongen er det viktig å ta godt vare på hunden.

Hva hvis hunden ikke virker klar for tur?

Ved mistanke om at hunden din ikke virker frisk nok til jakt så ikke ta noen sjanser. Er ikke hunden klar for jakt så er den ikke det! Ta den heller med på en rusletur.

Slitne muskler eller et ledd trenger hvile og behandling. Fysioterapien har flere effektive behandlingsmuligheter på lur. I visse tilfeller må hunden henvises til veterinær. Valdres Dyrefysioterapi har et godt samarbeid med veterinærer i området.

Få en avklaring FØR du drar ut på tur igjen.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Dette var kort beskrevet de mest vanlige fysiske blødvevs- og skjelettskader som kan oppstå hos jakthund. Vi skal ikke glemme andre skader som jakthunden kan komme ut for under jakt som krever behandling av veterinær i første ledd og fysioterapeutisk behandling deretter. Det kan være:

fraktur/bruddskade
avreven sene/ avrevne leddbånd
korsbåndskade
patellaluksasjon
stikkskade
skuddskade

Her er som sagt utredning og behandling hos veterinær uunngåelig. Deretter er det viktig med opptrening for å igjen oppnå muskelens, senens, skjelettets bevegelighet, belastning og styrke.

Så mye om de godt synlige skader. Hva med skader som ikke medfører en halt labb eller et hovent ledd som problemsone? Hva om hele hunden virker i ulage? Jeg skal nevne disse tilstander kort her:

Har du hørt om disse tilstander hos jakthunden?

Compartment syndrome

Det er en tilstand som kan oppstod i hundens muskel. Trenger akuttbehandling/evt. kirugisk inngrep hos veterinær. Symptomer: hunden kommer inn etter å ha jaktet hardt i flere timer, er trøtt, slapp, halt, muskelen hovner kraftig opp. Noen hunder kan også prøve å gjemme seg, grave seg ned. Noen ganger kan muskelen blir så hoven at sirkulasjonen kommer til stillstand og muskelfibrene dør. Ubehandlet kan tilstanden føre til såkalt gråhundshalthet. Muskelfibrene/muskelen er døde og blir erstattet av arrvev. Muskelen har mistet sin funksjon. Hunden vil fungere, men ikke som hardt arbeidende hund. Kontinuerlig fysikalsk behandling kreves for at musklene som egentlig er hjelpemuskler til den muskelen som utførte bevegelsen blir smidige og fri for overbelastningskader.

Compartment syndrome i en muskel er resultat av overbelastning, mulig forhistorie i muskelvevet, mangel på trening, feilernæring, mangel på hvile, m.m.

Hypoglycemi

Det betyr glucosemangel og oppstår når glucoseverdien er plutselig under 50mg/dl i blodet. Symptomer: Kommer inn apatisk, nervøs, rister seg ofte, snubler mye, virker forvirret. Oppstår hypoglycemi under jakt, så må du få sukker inni hunden på en eller annen måte. Honning eller cola kan fint brukes. Ubehandlet kan hunden miste bevisstheten, falle i koma og i verste fall dø.

Rhabdomyelose

Dette er en tilstand der skjelettmuskler brytes raskt ned som følge av muskelskader. Slike skader på muskler kan være av fysisk, kjemisk eller biologisk karakter. Dette er en akuttilstand som må behandles av veterinær så fort som mulig. Muskelceller brytes ned, og med cellene også proteinet myoglobin. Myoglobin er skadelig for nyrene og kan føre til nyresvikt. Symptomer: milde symptomer kan være bevisshetsforandring, forvirring, ømme muskler (hunden «sier ifra» ved berøring), oppkast, brun misfarget urin. En klassisk årsak for rhabdomyelose er overdreven anstrengelse. Ved tegn for rhabdomyelose må hunden stoppes for all videre aktivitet. Om den virker varm i kroppen prøv å kjøle den ned. Avklaring hos veterinær er uunngåelig. Avhengig av graden til rhabdomyelosen så må hunden eventuelt få næring, væske, evt. smertestillende intravenøst. For å unngå tilstanden er det viktig at du som jeger har hunden trent til aktiviteten den skal utføre, gir hunden tilstrekkelig med hvilepauser under jakta, gi den godt med næring, og at du følger godt med på om hunden på en eller annen måte viser forbelastninger, altså om den har muskelskader, blodødemer eller lignende i forveien.

Så skal det også kort nevnes:

Slitasjeskader/kompenseringskader

Dette er tilstander som gjerne sniker seg over tid inn i hundens kropp. Her er en jevnlig fysioterapeutisk behandling å anbefale for å opprettholde god livskvalitet hos hunden.

Det er ikke sjelden at hundeeiere kommer til klinikken med eldre jakthunder som har slitne muskler og ledd. Vel, her må vi så klart kjenne på om tilstanden er ren aldersbetinget eller om det kunne ha vært unngått ved tidlig skadeforebyggende tiltak. Men selv hunder som er kommet opp i årene kan funke fint ved regelmessig fysikalsk behandling. (Eget blogginnlegg om eldre jakthunder følger senere i denne jakthund-serien).

Sammendrag:

Mange muskelskader kan unngås eller minskes i utfallet ved

å ha et tidlig, tilpasset og variert treningsopplegg til jakthunden lenge før jakta begynner
god oppvarming før jaktturen
nedvarming etter jaktturen
god og tilpasset ernæring
et godt jaktopplegg som innebærer arbeids- og godt med hvilefaser

Dessverre kan hunden komme ut for å skade seg likevel. Da gjelder det å være klar over hva som bør gjøres. Hunden bør umiddelbart tas ut av jakten. Avhengig av skaden/skadeomfang skal veterinær eller fysio/rehabterapeut kontaktes.

Til slutt må vi jo få opp humøret noen hakk: la oss også snakke om et «best case»-scenario. Det må vi jo ikke glemme, sant?

Hunden er trent, sprek og klarer seg utmerket på jaktturene. Etter jaktturen, når hunden har roet seg, kan du gjerne sette deg ned med den og stryke den lett over pelsen. Stryk over nakke, rygg, langs beina, potene, bringa, buken. Ikke masser, bare stryk. Enkelt og greit. Ved denne svært enkle øvelsen for du på den ene siden en fin kvalitetstid sammen med hunden, og på den andre siden får du også en pekepinn på om hunden er hoven et sted, om et sted på kroppen kjennes påfallende varmere/kaldere (for eksempel ledd) eller om hunden uttrykker tegn for ømhet eller til og med smerte. Husk på at hunden trenger hvile, den vil selvfølgelig være også støl etter en lang dag ute i feltet. Så ikke overdriv denne øvelsen og la hunden heller hvile. Kjenner du derimot noe unormalt, hevelser, blodødem eller annet rart så ta kontakt!

Husk: er du selv trøtt, sliten, har dårlig tid, er i dårlig humør, sulten osv.? Ikke rør hunden! Altså ikke stryk eller gjør slike ting. Det fordi da er du selv i en anspent tilstand. Hendene, fingrene, pusten, stemningen din vil leses av hunden som en åpen bok. Ta deg eller mat og hvil selv.

God jakt!

For å kontakte Valdres Dyrefysioterapi bruk direktemelding eller ring 48143630.

I neste innlegg skal vi se litt på ernæring av jakthunder.

Bestill time

Du har sikkert trent hunden din og forberedt den godt på jaktturen. Da er det vel bare å starte på selveste turen.

Men stopp litt! Har ikke du glemt noe?

Jepp, oppvarmingen! Men er ikke det litt teit, spør du?

Vel, det ligger jo i betrakterens øye. En gang var jeg et sted på fjellet, det var høst og det var mange jegere i farta. I alle fasonger kan du si. Store staute karer, folk av vanlig størrelse, lettbeinte og folk mindre godt til beins, alle skulle på jakt. Hundene ble slept ut av bilen og der satt den på sprang med det samme. Der snakket en liten jente om oppvarming av hund. Hallo? Det var nok det rareste de hadde hørt om. What for? Det er aldri noe galt med hunden vår sa de. Dette kommer til å gå alltid bra sa de. Ps: På spørsmål dagen etter om hvordan det gikk med hunden så hadde den fått hviledag for den var jo så innmari sliten og støl. Men dette får gå seg til i løpet av jaktuken. Nemlig. Jaktinstinktet er på og hunden vil nok springe i full fart uansett. Da er jo alt i orden.

Men stopp litt, igjen!

Du vil vel heller ikke reise deg fra frokostbordet og legge ut for et nytt verdensrekordforsøk i 100m-sprint, vil du? For du vet at for det første skal du være trent, og i tillegg vet du at toppidrettsutøvere varmer opp ganske lenge før muskulaturen i det hele tatt er klar for å kunne yte på full guffe.

Til poenget: hva er så meningen og målet med oppvarmingen?

Fakta i et nøtteskall:

gradvis å øke blodsirkulasjonen og temperaturen i kroppen for at kjemiske prosesser funker raskere
sanseceller som finnes i musklene og sener vil jobbe mer effektivt, dvs. at her minskes skaderisikoen betraktelig.
nerveimpulsens reaksjonstid er mye kortere og hunden kan reagere mye raskere om den skulle skli, skal springe vekk/rundt/opp/ned veldig fort
musklene vil jobbe mer effektive, bevegelsene blir kontrollerte, sterke og likevel smidige
økt blodsirkulasjon skaper økt oksygentilførsel
under oppvarmingen utvides også blodkarene, raskere oksygenering ut til musklene
oppvarming sørger for at leddvesken blir mer tyntflytende, den kan så trenge raskere ut til alle kriker og kroker i leddet. Tær, hasledd, håndledd, kneet, hofter osv. osv. osv. alle ledd vil smøres under oppvarming
god oppvarming motvirker slitasjeskader

Risikoen for skader er enormt når en hund sprinter i vei både utrent og uoppvarmet. Visste du at rehabiliteringstiden etter en skade i muskel/skjelettsystemet krever enormt med behandlingstid og opptrening? Derfor: vær føre var! Invester heller tid i oppvarming-/nedvarmingsrutinen enn å måtte bruke mye tid og penger for behandling av skader.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Hvordan varme opp jakthunden?

Hvor lenge oppvarmingen skal vare er helt avhengig av type hund, hundens alder, intensiteten og varighet av jaktturen, vær og utetemperatur. Som pekepinn så er 20-30min en veldig anvendelig tid, også når det gjelder hvordan du varmer opp hunden. Du skal ikke haste i vei. Gå dere til, hold tunga rett i munn. Dette er ikke en teit øvelse som jeg som fysioberte tvinger på deg. Oppvarming skal være en helt naturlig del av jaktturen. (Som forresten også nedtrapping etter turen. Men en ting om gangen nå.)

Hvordan ser en oppvarmingsøkt ut? Altså sånn ren praktisk?

Hunder med høy intensitet og eksplosivitet trenger oppvarming deretter
Hunder som skal gå mer i rusletempo ute i feltet i mange timer trenger en saktere, men likevel grundig oppvarming

Eksempel for en hund med høy intensitet:

Under oppvarming skal hunden være i bånd. Den skal ikke finne på tull underveis. Du er sjef over oppvarmingssekvensene!
Begynn med 10min gange
Jogg litt, noen minutter gange, så jogging igjen. Temposkift i intervaller gjør susen!
Du kan gjerne også være kreativ når du varmer opp hunden. Hunden kan sette frambeina på for eksempel en trestubbe, et tre som har veltet, en stor stein eller lignende. Bruk en liten godbit og la hunden strekke hodet etter godbiten i 5s. Her får du strekt hundens bakbein, hoftebøyere, ryggen, nakken pluss at hunden samtidig får fart på sansereseptorene i hele kroppen. Gjenta øvelsen 4-5ganger.
Hunder som starter jaktturen som sanne sprintere har godt av en raskere sekvens under oppvarmingen, dvs. gå noen 100m og løp fort med den 100m. Intervalltrening her òg!
Hunder som apporterer kan gjerne apportere noe under oppvarmingen, men ikke hast i vei. Gå og jogg først, så bygger du inn andre øvelser.

Ved en hund med mindre høy intensitet enn for eksempel en fuglehund bytter du ut raske løpssekvenser med lett jogging.

Husk:

en eldre hund trenger gjerne litt lengre, men mindre intens oppvarmingstid enn unghunden eller en voksen hund
oppvarming kan gjerne skje på ulik underlag, altså skogsvei, myr, mose m.m. om hverandre

Hei og hopp, har du lagt merke til at du selv også kommer i kjempebra form? Bare under oppvarmingen, gitt!

En god ide kan være at du setter ifra deg bilen et godt stykke unna ditt planlagte utgangspunkt for selveste jaktturen. Bruk tiden og veien til jaktturens utgangspunkt til oppvarming av hunden. Enkelt og greit. Har du for mye å bære? Det gjør ingenting, her får du trent selv også.

Kan jeg trene hunden hjemme for så å kjøre til fjells og jakte?

Nei! Oppvarming er ferskvare.

Det skal ligge maks 5 min imellom avsluttet oppvarming til jaktturen begynner.

(blogginnlegget fortsetter under bildet)

Sånn, håper at jaktturen var fin. Da kan jo reisen gå hjem igjen.

Men stopp litt, har du ikke glemt enda en ting?

Hunden skal ikke bare oppvarmes FØR jaktturen. Den skal også nedvarmes ETTER turen. Hunden skal ikke settes i buret i bilen mens den fortsatt er «på». Hunden altså.

Hvorfor det, hvorfor det?

Ren teknisk og veldig kort forklart så har en muskel som er og har vært i aktivitet en økt spenning med mange fysiologiske prosesser på gang. Setter du hunden med høy muskelspenning rett inn i bilen vil dette gi en nedsatt sirkulasjon i musklene. Roligere og saktere bevegelser etter avsluttet aktivitet hjelper fortsette oksygentransporten til muskulaturen, muskelen finner tilbake til normaltilstand. I tillegg hjelper nedvarming å delvis forbrenne melkesyre og avfallsstoffer i muskulaturen. Avfallsstoffene transporteres også videre til andre organer som bryter de ned. Les: mindre støl hund dagen etter.

Og hvordan nedvarmer du en hund?

Nå kan du senke skuldrene litt. Det gjelder å roe ned hunden, både fysisk og mentalt.

Gå med den rolig i ca 10min.

Og tenk, med kun 20-30min oppvarming og 10min nedvarming gjør du såååå mye godt for hunden når det gjelder å forebygge skader og slitasje. For du husker jo: hunden skal bli med på jakt flere jaktsesonger og den blir også eldre!

Dette var ikke vanskelig, eller hva?

I neste blogginnlegg skal jeg gå inn på skader som er typisk for jakthunder, hva du kan gjøre for å unngå skader på hunden din og hva du bør gjøre når uhellet først er ute.

Bestill time